Dagbok

Nordstads betraktninger fra øktene

Onsdag 22. april

"Nei, nå har jeg fått kjeft her nede i 40 år. Og jeg er bare 34", kom det med et dårlig skjult sukk fra Andreas Welo 5 minutter før treninga var slutt. Jeg har full forståelse for Welo's frustrasjon - gutten er 3 til 8 klasser bedre enn alle andre, men likevel får'n kjeft. Er det fordi han er yngst og minst? Sannsynligvis. Uansett - vi gleder oss over å ha ihvertfall én god fotballspiller blant oss.

Mange angresspillere jeg kjenner later i det minste som om de gjør en defensiv innsats. Steinar gjør ikke det. Han er dønn ærlig og står. Dønn stille. Og kjefter på de andre.

Lysmester Gudmund hadde gult overtrekk, men da det røde laget ledet 7-3 utnyttet han på elegant vis den totale mangelen på lys til å smyge på seg rødt. Det er tross alt ikke noe moro å tape. Det synes ikke Steinar heller.

Nils kom direkte fra Kina og det var tydelig å se at han sleit med tidsforskjellen - som da han satte inn en sugende skitackling ca. et kvarter for tidlig. Ikke lenge etter var aklimatiseringen i orden og da smalt det! I tusmørket på Kadda.

Seriestart nærmer seg med stormskritt og det er tydelig å se at spenningsnivået hos gutta øker. Det smeller mer - både fysisk og verbalt. "Slutt å kjæle med den jæv... ballen og få den fram til meg!!!" kom et plutselig fra Steinar som åpenbart var lei av å gå på et av sine mange lange, sugende og fullstendig resultatløse løp.

Dette lover godt, gutter. Vi er på hugget og gleder oss til at vårkveldene blir såpass lyse at vi faktisk ser ballen av og til.

Vi har definitivt noe på gang. Og det har vi hatt lenge.
For lenge? Vi får se.

Onsdag 15. April

Stian var engestelig for at han kom til å være alene med Gudmund på trening i kveld. Bekymringen var ubegrunnet - som vanlig. Til tross for enkelte kreative forfall, som "jeg er på vei til Kina", "min mor fyller 85 år" og "skal på Plutti Plutti Pott med ungene" (André Flem) var det ikke mindre enn 20 mann som trosset Champions League, barnebursdager og pre-menstruelle kjerringer denne lune vårkvelden i april.

Imponerende, gutter!

Hva husker vi så? Dette er selvsagt en individuell sak, men jeg tipper at Lars Joachim husker at han løftet ballen over hodet på 5 frusterte motspillere - etter hverandre - og at han skjøt som ei ku. Andreas husker nok alle sin ufrivillige målgivende pasninger og Stian husket med sikkerhet beinet til Gudmund da han våknet imorges. Steinar husker Mix-skuddet sitt. Gudmund husker langskuddet han satte i kassa og Ole Magnus husker garantert at han ble finta ut av sin gamle far - kurong-spilleren Ole Åker. Jeg husker et sukk og et stønn fra Jarle da motspilleren hans gikk på enda et sugende løp samt et veldig hyggelig gjensyn med min gamle venn og rekkekamerat Jon Arvid Skistad. Og alle husker vi vel hvor hardt vi så i bakken da Gudmund oppfordret oss til å stille som vakter på a-lagskampen på lørdag.

Mange ting velger vi å glemme.

Det er nettopp denne selektive hukommelsen som holder oss oppe.

Jeg føler at vi har noe på gang.
Nøyaktig hva veit jeg ikke - ennå.

Onsdag 1. April - Fortsatt ubeseiret

Asker var gode. Vi var bedre. Mye bedre.
Ett mål til og trener Jarle hadde blitt like genierklært som Egil Roger. Men han hadde en tøff oppgave før kampen begynte. Alle gutta hadde selvsagt sterke meninger om formasjoner (og mye annet) og ingen gadd å spille back. Jeg kan forstå Andreas Welo på dette punktet. Når du har spilt 743 kamper som back er du på en måte litt ferdig med den rollen...
Fotball er brutalt - det er kun resultatet som teller og marginene er ørsmå. Et hederlig unntak i så måte er dommer Knut Stunner. Han driter i marginer og satser på intuisjonen. Hva annet kan du gjøre når du ikke ser en dritt i tusmørket på Kadda? Han hadde sitt svare strev med å finne mopeden sin etter sin kamp nr. 24,648. Vi håper han fant veien hjem igjen. Han gjør som regel det - utrolig nok.
Det ble en tidvis velspilt og underholdende kamp for de mange fremmøtte på Kadettangen denne kvelden. Vi fikk se glimt av gammel storhet - høyrebacken til Asker lurer nok fortsatt på hvor det ble av den ballen han hadde tenkt til å ta fra Lars Joachim midtveis i første omgang. Det er vanskelig å beskrive hva Jocke egentlig gjorde, men ballen var og ble borte for den tapre backen.
1-1 sto det da Knut blåste for (foreløpig) siste gang og alle var enige om at det hadde vært en hyggelig kveld på Kadda. Unntatt Welo da, som måtte spille venstre back i andre omgang. Det skal ikke skje igjen, Andreas. Vår nye formasjon heter nemlig 2-5-3 - det er såpass mye fart i stopperparet vårt at backer er helt overflødig!

Onsdag 25. mars

Nordstad snublet to ganger i egne skolisser i løpet av de første 37 sekundene og man kunne fort bli forledet til å tro at det derfra og ut bare kunne bli bedre.

Vel.

Noe bedre ble det.
Jeg skal ikke frata oss all ære, men bra ble det ikke.

Vi fikk oppleve første snev av selvinnsikt - da Jostein resolutt benka seg selv etter å ha somla bort ballen da blått lag kom med 6 mann alene mot keeper.
Voksent gjort, Jostein.
Selvinnsikt varer heldigvis ikke lenge hos fotballspillere. Jostein var snart tilbake og ble feid ned av Langemann på 5 meter'n like etterpå. Selv Knut Stunner hadde sett at dette var en soleklar straffe.
Nils mente det var filming. Også etter at synderen ydmykt hadde bedt Jostein om unnsklyldning.
André Flem kledde av seg på trappa da han kom hjem. Hans kjære Kathrine er nemlig allergisk mot kattepiss. Gudmund hadde plasset alle de "gode" på blått lag - seg selv inkludert - så Andrés gule lag hadde i anstendighetens navn aldri en sjanse. Steinar gjorde riktignok så godt han kunne og tuppa inn det ene målet etter det andre, men det hjalp ikke stort mot den blå overmakten.
En liten kuriositet til slutt - Stian Lind Halvorsen prøvde å "spille via veggen" i hallen på Kadda i kveld. Stian er født i '75 og har spilt i hallen siden '79 og har strengt talt ALDRI opplevd at det er mulig å "spille via veggen" på Kadda.
Som sagt - fotballspillere glemmer fort.
Og bra er det.

Onsddag 18. mars

Imens jeg selv slet meg gjennom en enkel 5-retter og viner jeg ikke husker navnet på har min utmerkede assistent, Lars Joachim Grimstad, vært i arbeid og forfattet følgende beskrivelse av onsdagskvelden på Kadda:

"Onsdagens økt var en fyrverkeri av en fotballtrening. Lynraske kombinasjoner, knallhardt press på ballfører og enorm gjennombruddshissighet preget matchen.

Ja. Og Osama Bin Laden bor i en toroms på Vinderen.

Med et tempo som hadde passet latinamerikanske kommunearbeidere i lunsjpausen, støttepasninger som hadde gitt Drillo elveblest på stedet og mottak mer ufølsomme enn det som ligger på Tanum, var vi mer Old enn boys utpå der. Hadde man fått strekk midt i et løp var det ingen som hadde sett det.

Unntaket var muligens Inge, som utmerket seg med voldsom aggressivitet foran keeper – noe som da også ga uttelling i to raske scoringer rett etter hverandre.

Synd begge var i eget mål.

Nei, det var da lyspunkter. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete hadde fått tårer i øynene av tunnelene Vegard Hagen tryllet fram, Peter Mehnert stengte buret og lånte sjelden bort nøkkelen, og Steinar Hope...Steinar Hope sto så stille på høyreflanken at han til slutt fikk gnagsår og måtte gå av.

Men hallo, det er mars, det ligger snø på Gratishaugen, Bøkko har ennå ikke gått aller siste indre, det skal hoppes i Planica, påskeeggene er ikke klekket, ikke engang påtenkt, det er vinter - det er ikke nå vi skal være gode.

Det er neste søndag. Fossum, beware"

Og fra Gudmund har jeg motatt en noe mer kortfattet og presis beskrivelse:

"17 mann på trening. Det blå laget vant. Arild toppscorer med 4 mål"

Jeg har ingen grunn til å betvile noen av rapportenes riktighet.

Jostein Johannessen påsto igår at han var på kino fremfor trening for å gi dere andre en sjanse til å ta igjen det forspranget han selv urettmessig og på illojalt vis har skaffet seg gjennom å løpe 4 minuttere hver bidige dag. Særlig, Jostein - kan du fortelle noe om hva filmen handlet om for eksempel??

Onsdag 11. mars 2009

Det blå laget var best. Dette innså Gudmund også - ca. 20 sekunder etter at han selv hadde delt inn lagene. Med en ytterst diskret men lynrask håndbevegelse var han derfor nede i bagen og byttet ut sin gule drakt med en blå.

Rutine kalles dette.

Stian Halvorsen var stinn av overskudd etter mange ukers pause og kvittet seg effektivt med dette i løpet av de 3 første minuttene. Til tross for oppmuntrende tilrop fra sidelinja ble løpene hjemover stadig tyngre.

"Lynet" var også pigg - i midtsirkelen - og unngikk på mirakuløst vis nok en strekk. Vi gratulerer!

Foran (?!?) disset Flem sine motspillere med følsomme tupp. Han gjorde også sitt ytterste for å ta livet av vår nyervervelse i mål, Peter Mehnert. Flem sikta på hodet hans hver gang, men Peter viste prov på utmerket reaksjonsevne og fikk kastet seg unna i siste liten - hver gang.

Selv om det blå laget var best, var det gult lag som vant, ifølge Nils og Steinar.

21 mann valgte Gudmund's magi fremfor Zlatans - dette er rett og slett imponerende!

Jeg føler at vi har noe på gang - om det er stort eller lite gjenstår å se.

Onsdag 4. mars

Vegard Hagen havnet i et realt barslagsmål på tirsdag (!) og det er selvsagt godkjent fraværsgrunn. Vi intelligente var på Onkel Blaa og svarte på spørsmål som "Når ble ulven fredet i Norge?", "Hvor mange og hvilke land grenser Tyskland til?" og "Hva heter Knut Lystads mor - til mellomnavn?". Vi fikk 42 av 40 mulige poeng - en grei gjennomkjøring med andre ord.
Til dere andre - "jeg er kanskje litt syk" eller "kona har mensen" er IKKE gyldig fraværsgrunn. Skjerp dere, gutter! Bruk i det minste litt fantasi!
I følge de rapporter jeg har mottatt var Gudmund giftig, Thomas Trømborg dødelig og Thomas Andresen så godt som lam, men jeg har vært så svineheldig å få en komplett rapport fra min assistent Rikard Wærø.

Rikard skriver;
"Det var 12 mann som stilte opp på den varme onsdagskvelden. Dermed var det for en gangs skyld mulig å finne parkeringsplass. Gjennomsnittsalderen var høyere enn vanlig, da hele 75-årgangen hadde meldt forfall. Steinar kommenterte at han likte å være en av de yngste på treninga. Han sparte som vanlig på kreftene i den defensive jobbinga, men brente mye krutt foran motstanderens mål. Dessverre var det endel løskrutt, men når du scorer på 8 av 25 sjanser kan du ikke være helt misfornøyd. Videostudier av Thierry Henry hadde betalt seg og ca halvparten av avslutningene var av typen alle 7-åringer kjenner som "tupp". Som seg hør og bør på en Bærumtrening vant det gule laget, med Steinar som villmann fremover og Olli som bauta bak. Det så ut til å gå fryktelig galt da det gule laget forsøkte et keeperbytte etter en kort pause og det kom fire raske baklengs. Thomas tok raskt affære og forlangte keeperhanskene tilbake fra Arild. Med 20 sekunder igjen av kampen kunne det tapende laget i det minste få muligheten til å avslutte med den siste scoringen, men med 4 mann mot 2 foran målet ble det alt for tydelig hvem som skulle få æren av å sette ballen i målet. Forsvaret ga Gudmund en tilnærmet umulig oppgave fra spiss vinkel. Han ble ikke matchvinner denne gang.

PS: Lars Joachim stilte på Onkel Blaa med treningstøyet ferdig pakket - just in case han kunne rekke både quiz kl. 20:00 og trening kl. 21:00. Knut Lystad satte en effektiv stopper for det siste. Men vi tror Jocke kan være på vei til noe stort. Omsider.

Onsdag 25. februar

Alle fotballspillere gjør feil, men særlig keeper'n. Igår var det dog merkelig få kommentarer til keeper'n da Nils - etter nok en elegant piruett på egen 2-meter - plutselig bestemte seg for å trille ballen i eget mål. Vi ble kanskje alle såpass overrasket at vi rett og slett glemte å skjelle ut keeper på sedvanlig vis. Nils så litt overrasket ut sjæl også.
Men det går fort over - kanskje det er nettopp derfor vi liker fotball så godt.
Fra vår stående spiss, Steinar, kom det nok et gullkorn; "jeg venta på et jævlig rykk på bakerste stolpe" skreik'n etter å ha fomlet bort ballen ute på sidelinja. Har'n glemt at vi spiller oldboys? Det er fort gjort..
Jostein noterte seg for dagens tunnel - revansjesugen som han var etter forrige trening. Måten han gjorde det på var intet annet enn imponerende - etter å ha vist fram en SVÆR plakat med påskriften "NÅ KOMMER'N!" i en 3 minutters tid klarte han å finne en stakkars nærsynt og/eller ordblind djevel som gikk rett på. Elegant, Jostein.
Trangt på P-plassen på Kadda nok en gang. 20 mann + Gjedda-i-sivet (med stoppeklokke denne gang)
Takk for innsatsen, gutter. Føler vi har noe stort på gang!

Onsdag 18. februar

Noen var snødd inne, noen var nedsnødd, noen var overtrent, noen var på glattcelle og noen passet bikkja. Gudmund var faktisk helt aleine på trening - og vant 1-0 i en relativt sjansefattig kamp på Kadda. Matchvinner igjen - noen har det bare helt naturlig i seg. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Onsdag 11. februar

"Avslutningene sitter ikke helt" var det plutselig en som skreik. Underforstått - alt annet sitter som bare det.

Vel.

Det er deilig å mangle selvinnsikt.
Det er det som holder oss oppe.

Harald fikk strekk. Ikke overrasende egentlig - når du har en kropp bygget for fart er du sårbar for sånt.

Gudmund fikk ikke strekk. Han ble matchvinner. Ikke overraskende egentlig - når du lurer foran kassa til motstanderen som en silkemyk panter klar til sprang er du nødt til å lykkes - før eller senere.

Etter at lagkameratene hans hadde brent én feit målsjanse, smalt det plutselig fra Steinar "nei, nå får jeg gjøre det sjæl" og banka ballen i krysset. Så da vet vi om én mann som sov godt i natt.
Vi andre sov også godt.

Takk for helhjertet innsats, gutter. 18 mann trosset 15 blå og festfotball i Tyskland. Ikke dårlig - men er det bra nok?

Onsdag 4. februar

Vi er ambisiøse - derom hersker det liten tvil. Og bra er det.

Kveldens økt gav oss heldigvis mange herlige eksempler på at vi helt konsekvent velger det vanskelige fremfor det enkle.

Hvorfor? Fordi det er gøy - rett og slett. Det ække verre enn som så.

Vi prøver oss til stadighet på pasninger og driblinger som ikke engang de mest liberale fysiske lover tillater. Og hva skjer når vi ikke lykkes? Vi krummer selvsagt nakken og prøver på noe som er enda vanskeligere. Vi ække feiginger heller.

Og når vi mer eller mindre ved en inkurie havner i en åpenbar scoringsposisjon og har valget mellom bredside og hæl er valget heller ikke vrient. Vi tar'n på hælen og ekspederer ballen elegant ut over dødlinja. Vi er gutter - tross alt. Og takk for det.

23 gutter trosset snøstormen og fant veien til Kadda i kveld - det er intet annet enn imponerende! Vi gleder oss til fortsettelsen.

Kvelden ble avrundet med en klassiker fra IT-sjef Flem; "Nå skal det bli godt med en snus og en øl!"

Skål!

Onsdag 28.januar

Den første skandalen et faktum!

..med forbehold om at spillet og spillernes form ikke kan defineres på samme måte…

Hva tenkte arrangementsansvarlig under dagens trening? Eller var det treneren som bestemte? Sikkerhetssjefen kanskje? Mulig var det frykt for stort presseoppbud, mulig var det frykt for at andre lag skulle spionere, mulig var det frykt for at Stabæk skulle komme og blafre med millionene for på enklest mulig måte finne erstattere for Alanzinho og Pall Gunnarsson.

Hva saken egentlig er? Vel, vi presterte i dag å holde lukket trening! I og for seg greit hvis alle spillerne er punktlige, men hva med supporterne? Eller for vår del, supporteren!

Kl 21.25 under dagens trening kimte telefonen hjem til sykmeldte Flem, som har opprettet kontakt med supporteren. Han hadde gledet seg lenge, førstemann i supporterklubben. Med utsikter for lederskap, bussturer, synging og ralling, slåsskamper mot…hva heter de andre lags supportere egentlig? Men nei da, låste dører møtte ham. Fortvilet ringte han, selv om nevnte Flem egentlig skulle ha løpt inne i hallen, til nettopp Flem, i håp om at mobilen lå i shortsen. Flem ba ham banke hardt i døren og rope et eller annet. Men plutselig var det en annen som gikk mot døren…og åpnet den. Så var kanskje ikke skandalen der allikevel? Storm i et vannglass? Eller en jævlig dårlig historie?

Det må vel også nevnes at hans første kommentar da han kom seg inn i den mektige hallen var ”merker allerede at jeg sliter med tenningen på dette laget”.
Etter å ha observert 15 minutter med legendarisk fotball fortsatte han med ”90% av spillerne er nærmere hjerteinfarkt enn scoring”
Merker allerede at denne supporteren er vår mann, han er akkurat en sånn vi vil ha. Herved invitert til alle banketter, kamper, treninger!

Det må også nevnes at det var et skuffende oppmøte blant spillerne i dag. Bare 29 spillere fant bryet verdt å bruke onsdagskvelden i den romslige hallen. Gutter, det er januar, vi trenger tiden frem til seriestart!

Vi har en større tropp en våre naboer i vest, kanskje vi burde bytte hall med Stabæk?

Onsdag 21.januar

Best med ball?

Ja, men hvor i helvete er'n hen - ballen altså?
Skulle vi være nødt til å ta en Stig Mathisen oppvarming?
Firkant 5 mot 2 med IMAGINÆR ball?

Det ligner ikke Gudmund å komme for seint til trening, men én gang må som kjent være den første.

Med ballen på plass var oppvarming fort unnagjort og Gudmund delte myndig inn i tre lag, som ble redusert til to når vi andre fikk bestemme. Dette vitner ihvertfall om at gutta er lite interessert i å sitte på sidelinja og vente på tur - et godt tegn?

Økten bar innledningsvis preg av av kropper som var stinne - av alt annet enn trening. Viljen var større enn både presisjonsnivået og ferdighetene til sammen. Nok et godt tegn, kanskje.
For hvem fa'n skal være på topp i januar? Det er for amatører.

Kvaliteten steg merkbart i løpet av økta og vi fikk oppleve opptil flere lekne dragninger og fjærlette ballberøringer. Det var også noen tyngre berøringer, som da Jocke taklet både ball og keeper i mål med en eneste sugende sklitakling. Hvem har sagt at konkurranseinnstinktet forsvinner med åra?

Det er vanskelig å kåre dagens avslutter. Thomas T bommet to ganger på "alle sjansers mor", mens Wælo (den gamle høyrebacken) gjentatte ganger dokumenterte at det ikke er uten grunn at han har 753 A-kamper for Bærum - som høyreback!

Dagens tunnel fikk vi også - ikke uventet var det Ali som dro den. Navnet på offeret publiseres selvsagt ikke. Han veit det så altfor godt sjæl.

Alt i alt en vellykket økt med andre ord.

Vi gleder oss over viljen og over at det fortsatt bare er januar!

Avslutningsvis er det viktig å understreke en gang for alle at det laget Nils spilte MOT vant kampen suverent!

PS: er det noen som er på godfot med materialforvalter Ståle, sånn at vi kan få noen ordentlige baller. Skal du spille gitar, trener du ikke med et klaver!